ELMER SOLBERGS SISTE VIDEO FØR TVANGSINNLEGGELSEN

ELMER BLE TVANGSINNLAGT..PLUTSELIG.

Minner om Synnøve Fjellbakk Taftø saken,Norges politiske fange..

SE video, se kommentarer under video og her. Skriv gjerne kommentarer.

Det ble stille i gruppen, jeg har ikke hørt noe nytt. Har noen andre hørt noe eller vært i kontakt med Elmer?  

Reidun Carstens skrev dette på email, og gav meg lov å poste det her, ang å få innsyn i journal. Det er såpass langt at det må postes som eget innlegg:
Kopi: 
Hei og god formiddag alle sammen.

Retten til innsyn i egne personopplysninger er viktig for at en pasient eller bruker skal ha kontroll over egne personopplysninger.

Retten til innsyn i pasientjournal en reguleres i pasientjournalloven.

I pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 står det at alle pasienter og brukere har rett til innsyn i sin egen journal med bilag. Bilagene er alt det som ikke er skrevet direkte i pasientjournalen, slik som røntgenbilder, prøvesvar og pleieplaner.

I pasient- og brukerrettighetsloven finnes det imidlertid noen UNNTAK fra innsynsretten. Du kan nektes innsyn i opplysninger journalen din dersom det er fare for liv eller alvorlig helseskade for deg, eller når innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står deg nær.

Det skal en del til før en pasient eller bruker kan nektes innsyn i opplysninger i journalen sin. Et eksempel kan være der pasienten eller brukeren er diagnostisert med en svært alvorlig somatisk sykdom samtidig som pasienten er inne i en psykisk ustabil periode. Dersom pasienten får vite om den alvorlige diagnosen gjennom innsynsretten på et slikt tidspunkt, kan det medføre fare for pasientens liv eller alvorlig helseskade.

Når det gjelder unntak av hensyn til pasienten eller brukerens nærstående, skal det enda mer til for å nekte innsyn. Det vil ikke være nok at det er uheldig om pasienten blir kjent med opplysningene. Det kreves at det er reell fare for konsekvenser av et visst omfang for pasientens nærstående. Det er bare de opplysningene som er relevante for den konkrete farevurderingen som kan unntas fra innsyn.

Unntak fra retten til innsyn må vurderes for den enkelte pasient eller bruker, og i den konkrete situasjonen som foreligger når det bes om innsyn. Alle unntak fra innsynsretten skal begrunnes. Begrunnelsen skal legges i journalen.

Innsynsretten gjelder ikke dersom:
opplysningene er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Dette unntaket gjelder bare dersom det også kan gjøres unntak fra allment innsyn for slike opplysninger etter offentlighetsloven §§ 20 og 21 (lovdata.no).
det er påkrevd å hemmeligholde opplysningene av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring eller rettslig forfølging av straffbare handlinger.
det er utilrådelig at du får kjennskap til opplysningene av hensyn til helsen din eller forholdet ditt til nære pårørende.
opplysningene er omfattet av lovfestet taushetsplikt.
det er i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å gi innsyn, medregnet hensynet til deg selv.
innsynet vil krenke rettighetene og frihetene til andre.

Dersom en virksomhet nekter deg innsyn, skal du ha en skriftlig begrunnelse uten ugrunnet opphold og normalt seinest innen en måned. Virksomheten må også gi en presis henvisning til hvilken unntakshjemmel som er begrunnelsen, altså hvorfor du ikke får innsyn.

https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/den-registrertes-rettigheter/rett-til-innsyn/

Skjema for innsynsrett :

https://www.datatilsynet.no/globalassets/global/dokumenter-pdfer-skjema-ol/skjema-maler/innsynsskjema_2018.pdf

Alle virksomheter har plikt til å legge til rette for at brukere/kunder får oppfylt rettighetene sine på en enkel måte. Det skal som hovedregel gjøres uten kostnad for vedkommende og innen 30 dager.

https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/rett-til-journalinnsyn

Hvem kan få innsyn?

Journalopplysninger er taushetspliktbelagt informasjon. Således er det bare pasienten selv, pasientens foresatte eller en som har FULLMAKT fra pasienten som har RETT til innsyn, i tillegg til helsepersonell som er involvert i behandlingen.

Etter pasientrettighetsloven § 5-1 har en pasient rett til innsyn i egen journal om seg selv og rett til å få kopi av den:

”§ 5-1. Rett til innsyn i journal Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. Pasienten kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær. En representant for pasienten har rett til innsyn i opplysningene som pasienten nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette. Reglene i § 3-3 og § 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til innsyn i journal, herunder bestemmelser om betaling for kopier”.

I Sykejournal-dommen, Rt. 1977 s. 1035 uttalte førstvoterende at retten til innsyn i journal kunne bygges på ”alminnelige rettsgrunnsetninger”. Tilsvarende rett er også nedfelt i journalforskriften § 11, og rekkevidden av innsynsretten samsvarer med bestemmelsene i pasientrettighetsloven § 5-1 og helsepersonelloven § 41. Pasienten har også rett til kopier av journalen etter særskilt forespørsel etter pasientrettighetsloven § 5-1 første ledd, men det er da vanlig for helsepersonell å ta et lite gebyr for arbeidet med og utgiftene til kopiering etter journalforskriften § 12:

”§ 12. (Kopi eller utskrift av journal) Når innsynsretten gjøres gjeldende etter pasientrettighetsloven § 5-1 , kan det ved utlevering av kopi eller utskrift av journal kreves betaling. Betalingen skal ikke overstige et beløp tilsvarende det som er fastsatt for utskrift/ kopiering av pasientjournal i de til enhver tid gjeldende takster for privatpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist fastsatt i tilknytning til folketrygdloven § 5-4 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege”.

Innsynsrett i egen journal er en forutsetning for pasientens rett til informasjon, selvbestemmelsesrett og medvirkning i helsebehandlingen. Samtidig gir innsynsretten grunnlag for bedre kontroll og grunnlag for å klage på behandlingen dersom man ikke får nødvendig helsehjelp eller er blitt påført skade.

Skulle journalen inneholde informasjon som pasienten ikke forstår, har vedkommende ”etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende”. Bakgrunnen for innsynsrett til egen journal er at pasientens rettssikkerhet bedres, og en får mulighet til å ivareta sine egne interesser. Dessuten tilsier respekt for menneskeverdet at innsyn må gis. Journaler skal dessuten oppbevares slik at de ikke kommer til skade eller blir ødelagt, og at uvedkommende ikke får adgang til dem, jf. journalforskriften § 14. Det finnes imidlertid to unntak fra pasienters innsynsrett i egen journal. I pasientrettighetsloven § 5-1 sies det at innsyn i journal kan nektes ”dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær”. Etter Ot.prp. nr. 12 (1998-99) s. 93 kan innsyn i journalen sjelden nektes; da det må foreligge helt spesielle situasjoner. Et tredje unntak fra innsynsretten kommer dessuten frem av Rt. 1984 s. 591 (Juklerød-dommen), hvor en person som ble tvangsinnlagt i psykiatrien ikke fikk innsyn i komparentopplysninger som var gitt av hans fraseparerte kone. Avgjørelsen ble truffet på bakgrunn av at informasjonen var gitt under løfte om konfidensialitet. Kan tredje unntak være årsaken i Elmers tilfelle ?

Dersom en pasient benytter seg av en fullmektig, kan fullmektigen gis rett til innsyn i opplysninger som pasienten nektes innsyn i, jf. pasientrettighetsloven § 5-1 tredje ledd. Dette gjelder med mindre representanten anses uskikket for dette. Det skal særlige grunner til for å kunne nekte en lege eller en advokat innsyn. Dette begrunnes ut fra deres profesjonelle taushetsplikt og yrkesetiske ansvar.

For pårørendes rett til informasjon i journal gjelder reglene i pasientrettighetsloven §§ 3-3 og tilsvarende, jf. pasientrettighetsloven 5-1 fjerde ledd. Pårørendes innsynsrett i pasientens journal er som hovedregel avhengig av pasientens samtykke. Imidlertid kan pårørende unntaksvis gis innsyn i journalen uten at det foreligger noe samtykke fra pasienten, når pasienten er indisponert og ikke kan gi et informert samtykke. Det er den enkelte yrkesutøver som yter helsehjelpen som plikter å gi pasienten, pårørende mv innsyn i journalen etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1. Dette følger av helsepersonelloven § 41.

Helsepersonell har kun innsynsrett i en pasients journal dersom det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Dette leses forutsetningsvis ut av helsepersonelloven § 25. Det vil si at personell som ikke er delaktig i behandlingen av pasienten ikke har adgang til journalen. Dette gjelder uavhengig av om personellet jobber på samme avdeling eller en annen avdeling. Utgangspunktet er at pasienter i alminnelighet har krav på vern mot innsyn i personlige forhold, så lenge muligheten for å gi nødvendig helsehjelp ikke tilsier at annet personell må få innsyn i journalen. Hensynet til personvernet tilsier også at det i enkelte tilfeller bør kreves samtykke fra pasienten før informasjonen gis videre. Hva som ligger i kravet om at det må være ”nødvendig” må omfatte både hvilken informasjon som kan gis og hvem som kan få den. Det er bare det helsepersonell som behøver informasjonen for å kunne gi helsehjelp som får adgang til journalen.

Pasienten har etter pasientrettighetsloven § 5-3 rett til å motsette seg utlevering av journal eller opplysninger i journal. Opplysningene kan heller ikke utleveres dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det ved forespørsel. Utlevering kan likevel skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Overføring eller utlevering av journal eller opplysninger i journal skal skje i henhold til bestemmelsene i lov om helsepersonell.

Journalopplysninger kan etter ny lovgivning lagres i helseregistre. Etter helseregisterloven § 22 første ledd har den registrerte rett til innsyn i opplysninger og behandlinger av opplysninger om seg selv. Pasienten vil her være identisk med den registrerte.

-------- Elmer er som sagt ikke til fare for seg selv eller andre. Man kan jo da stille spørsmål om det er hensynet til personer som står Elmer nær som er årsaken til at innsyn så langt ikke er gitt.

Du har så rett Elin : Dette er en Kafka-prosess.
Kari har jo fått fullmakt fra Elmer slik at her må det være noe alvorlig galt en plass.
Hilsen Reidun