SAMVIT  PARTIFORENING av Dag Hauffen

SAMVIT  PARTIFORENING

av Dag Hauffen

Samvit Partiforening vil skape forutsetning for nye og demokratisk fungerende beslutningsorganer i Norge. Vi vil skape innsikt om hvordan dette kan gjøres.

Hva må vi kreve av en demokratisk samfunnsordning? Det er en grunnlov som sikrer at alle som blir berørt av tiltak som endrer betingelsene for ens liv må ha likeverdig rett til å beslutte om endringer skal skje, hvordan eller ikke skje. Likeverdig rett for alle forutsetter grunnlovsvedtak som sikrer individuell selvbestemmelsesrett for alle voksne mennesker i Norge. Grunnloven vil da skape nye rettslige forhold av vesentlig betydning. Vi er alle avhengige av mange betingelser for våre liv og alt naturliv som vi mennesker selv er en høyst sårbar del av. Grunnloven vil sikre at alle norske borgere har likeverdig myndighet til å delta i beslutninger om slike forhold.  

Samvit beskriver modeller for nye beslutningsorganer som skaper mer bevissthet. Spørsmålet er hvilke muligheter som finnes for å oppnå forhold av mer verdi eller bevaring av verdier på det materielle eller på åndslivets plan. 

En aktuell oppgave er å legge til rette for at kunnskaper kan deles i frihet.  Denne oppgaven må løses ved hjelp av nye organer for formidling av opplysninger. Disse vil opprettes gjennom samarbeid mellom brukerne. Slike organer vil imøtekomme behovet for ett fritt media. Et media som vil fungere uavhengig av alle andre makter enn de kreftene som frigjøres i mennesker når de søker etter sannhet. Det er fullt mulig å innrette slike virksomheter.   

Frie media vil føre til økt interesse og allmenn bevissthet om rettslige forhold. Dette vil føre til at materiell verdiskaping kommer til å tjene livet. Det vil bidra til at nye metoder for læring blir tatt i bruk. Noe som fører til økt kunnskap om verden, om naturens liv og om kulturliv. Frihet til deling av kunnskaper vil åpner for menneskers potensial til utvikling. Sann kunnskap gir grunnlag for glede. Den skaper livsglede i forståelse og opplevelse av naturen og at hvert menneske på sin måte er en berikelse for verden og at livet er meningsfullt. 

Albert Einstein sier: «Vi kan ikke løse problemer med den samme tenkningen som har skapt problemet.» Friedrich Dürrenmatt sier: «Det mulige er på nær uendelig, det virkelige strengt begrenset. Fordi bare en av alle muligheter kan bli virkelig. Det virkelige er bare et spesialtilfelle av det mulige og kan også tenkes annerledes. Derav følger at vi har å tenke over det virkelige på nytt for å gjøre et fremstøt i det mulige.» Kunstneren Josef Beuys sier: «Den fremtiden vi ønsker må vi finne opp. Ellers får vi en fremtid som vi ikke ønsker». 

 Globalisering er en oppfinnelse til ufrihet. Vi innretter frihet. Våre initiativer til verdiskaping og verdibevaring fordeler seg på tre ulike felt eller plan.  

Det første feltet er den skapte materielle fysisk sansbare verden. Det er den vi fødes inn i, lever i og handler i. For hver enkelt av oss omfatter dette alt hva vi på vår livsvei har hatt mulighet til å iaktta gjennom sansningen av naturgitt natur, så vel som all sansning av menneskeskapt kultur. Og det omfatter alt av materielle forhold fra vår verden som vi på grunnlag av opplysninger og lærdom evner å danne oss forestillinger om. Denne verden befinner seg i stadig utvikling og endringer. Dels fordi naturen endres av naturlige årsaker og dels på grunn av menneskers inngrep i natur- og kulturforhold. Dette feltet danner grunnlaget for det samarbeide, de samhandlinger og samvirker som vi kan karakterisere som næringsøkonomiske liv.

Det andre planet eksisterer ikke uavhengig av mennesket. Det oppstår på grunnlag av interesser for menneskers forhold til hverandre. Hva den ene tenker, føler og gjør av interesse for hva andre tenker, føler og gjør skaper et sosialt liv.

Dersom noen føler seg utsatt for handlinger som oppleves som hensynsløse, oppstår det negative følelsesreaksjoner. Dette fører til krenking av rettsfølelsen. Slike følelser fremkalles av handlinger eller unnlatelser som oppleves som ødeleggelse av verdier. 

Alle den slags handlinger som flertallet av samfunnet medlemmer oppfatter som en slik grad av hensynsløshet, en så stor urett at det ikke kan aksepteres, ligger til grunn for lovgivningen. Det blir handlinger som man ønsker forbudte og straffbare. 

Lovgivningen om slike forhold angår alle. Dette fører ofte til drøftinger mellom de som føler seg berørt av slike spørsmål. Det som da beveges i menneskers bevissthet befinner seg innenfor det sosiale feltet som samfunnets rettsliv.

Det tredje planet består heller ikke i seg selv.  Det har utspring hos det enkelte individuelle menneske og ytrer seg i oppkomme av skapende evner i tenkning, i vurderende følelser og handlinger. Dette er åndsliv og viser seg som interesse for verden og for egen og andres utvikling av bevissthet, evner og ferdigheter. 

Dette kan sammenfattes i begrepet læring. I sine ypperste former viser åndslivet seg i vitenskapelig forskning, i kunst og i religion. 

En sosial organisme vil bli god når hvert av de tre felten har ulike systemer av organer som fungerer i samsvar med den virksomhet som skjer på feltet. 

I dypet av våre hjerter lever tre store idealer. De sier noe om hvordan vi ønsker å forholde oss til hverandre. Vi vil erfare frihet. Men vi ønsker også å få bekreftet likhet gjennom anerkjent likeverd og likerett. Og vi ønsker å leve sammen med våre medmennesker med en holdning som utrykker seg i broderlighet og søsterlighet. Disse Idealene kom til bevissthet hos mange etter den franske revolusjonen i årene 17 89 til 1799. 

Organisering av samarbeid.

Idealene lar seg ikke forene. Men de lar seg realisere et på hvert av de tre samarbeidsfeltene som skaper den sosiale organismen.

 På det første og materielle planet som danner grunnlaget for det næringsøkonomiske livet kan broderlighetens ideal gjøre seg gjeldende. Virksomheten her dreier seg om materiell verdiskaping og utnyttelse av verdiene gjennom forbruket. I dag er det som skjer mellom aktørene preget av ideen konkurransemarked. Vi kan i stedet organisere dette ved å danne et system av assosiasjoner eller verdisamvirker, mellom de virksomme i de tre leddene produksjon, handel og forbruk.

 I små forhold kan dette skje i direkte møter mellom de som handler med hverandre lokalt. I større forhold må partene danne interessegrupper som hver fra sine sider velger representanter som går inn i drøftingene. Temaet vil dreie seg om dekning av behov sett i forhold til muligheter for produksjon og transport. Saken vil innbefatte spørsmål om kvalitet, om virkningen på menneskers helse, på naturen, miljøet og på sosiale forhold Spørsmålet om rettferdige priser, om Fair trade vil spille en vesentlig rolle. 

Opplevelsen av behovet for at alle tre parter, hver på sin måte, deltar i samarbeidet vil naturlig føre til interesse for de andre alle deltakernes ve og vel. Når mennesker møtes ansikt til ansikt i drøfting av slike spørsmål kan det oppstå en stemning av broderlighet, søsterlighet. Dette er en viktig holdning når prisene i bytteprosessen mellom varer og penger skal besluttes. Organisasjonsmåten realiserer en ny form for samvirke og et nytt økonomisk system. Mer under www.verdisamvirke.no

Det andre planet oppstår ut fra individuelle menneskers interesser for forhold til hverandre. Her kan vi sørge for en lovgivning som gjør det mulig å realisere idealet likhet. Grunnlaget skapes når et flertall av samfunnets medlemmer ønsker at lovene som sikrer at alles likeverd blir vedtatt. Dersom likeverdet ikke bare skal være disse vakkert ord, men få en realitet må det ha bestemte konsekvenser. De ligger i å lovfeste ethvert voksent individs like rett som alle andre til å gjøre gjeldende sine verdioppfatninger. Denne retten er vesentlig når beslutninger om endringer av forhold som man anser å ha betydning for ens liv skal vurderes og besluttes. Organsystemet på rettslivets felt har ikke målsetting om verdiskaping, men om bevaring av verdier mot ødeleggelse gjennom urett fremferd. 

På det tredje feltet som er åndslivets plan, dreier det seg om skaping av immaterielle verdier. Disse har utgangspunkt i hvert individuelt menneske i dennes oppkomme av fantasi og skapende evner i tenkningen, i følelsenes verdivurderinger og i initiativer til handlinger. Åndslivet gir forutsetninger for fornuftig virksomhet på det materielle feltet. For at dette skal skje må det råde frihet. 

Ideen om frihet og likeverd som grunnlag for nye lover.

I vår tid må det enkelte menneskelige individ anerkjennes som berettiget både til frihet og til likeverdighet med alle andre. Den som i en situasjon krever frihet for sine handlinger må anerkjenne den andres likeverd og forholde seg til også den andres frihetsrett. Hos de fleste av oss lever det bestemte ideer som er begrunnet i følelseslivet som angår frihet og likeverd. Om de ikke er utmeislet i ord, så kan vi allikevel kjenne de igjen i en følelse tett under overflaten av bevisstheten. Vanlig vis lar vi oss lede av disse følelsene i vårt forhold til andres eksistens og til deres handlinger som frie individer. Dersom vi ikke har psykopatiske tendenser tillater vi ikke oss selv, eller aksepterer at andre setter medmennesker i en situasjon av ufrihet. Derfor må et forslag for å ordlegge frihetsretten utrykkes negativt. Ingen har rett til å hindre noen i sin frie utfoldelse som handlende individ så lenge handlingen ikke krenker andres tilsvarende rett til liv og handling i frihet. Begrepet tilsvarende utrykker en grunnleggende ide om avveining i frihetsforholdet mellom parter med motstridende interesser om hva som skal skje.

Dersom anerkjennelse av en rett til likeverd skal være av verdi, må dette komme til utrykk i en lovfestet likerett. Dette må være en rettighet som det enkelte individuelle menneske tilkjenner i sitt forhold til alle andre. Den motsatte veien sett vil det si en forpliktelse som alle andre har i forhold til den enkelte.  Det rettslige aspektet kommer til utrykk i følgende formulering. Alle mennesker har lik rett til individualitet, det vil si lik rett til å være annerledes enn alle andre.  Setningen utrykker en grunnleggende ide om likeverds forholdet mellom individuelle mennesker. Jevnfør ovenfor hvor det fremgår at individualitet kommer til utrykk i det enkelte menneskes verdioppfatninger. Dette krever at vi lovfester ethvert voksent individs like rett som alle andre til å gjøre gjeldende sine verdioppfatninger opp mot andres verdioppfatninger.

Ideene om frihets og likeverdforholdet mellom mennesker kan og bør fastlegges i lovs form. Da vil dette få store rettslige konsekvenser. Loven vil innebære at den enkelte får rett til å kreve en rettslig kommunikasjon, en empatisk kommunikasjon for prøving av om den sterkeres beslutninger eller handlinger kan sies å overskride grensen for det som må gjelde som tilsvarende for andre berørtes likeverdige rett til liv, helse, velferd og handlingsfrihet.  (Om verdier) i eget vedlegg. 

Når loven har sikret individets selvbestemmelsesrett.

De aktuelle grunnlovene kan bli realitet ved demokratisk flertallsvedtak i Stortinget. Stortinget som lovgivende forsamling fungerer fremdeles under dagens når det gjelder grunnlovsvedtak og lovgivning om strafferett og sivilrett. De nye lovene vil i praksis beskytte ethvert av samfunnets medlemmer mot å bli utsatt for urett.

Hvordan blir den rettslige situasjonen for menneskene i en rettsordning som har lovfestet individets selvbestemmelsesrett? Hver person lever som en blant alle andre på jorden. Som mann eller kvinne må det fysiske legeme ha plass på jordens overflate. Hver av oss må i likhet med alle andre, ha tilgang til utveksling av det materiale som kroppen vår består av. Dette gjelder alle jordens fire elementer som er jord (fysisk materie), vann, luft og varme. Den fysiske materien som vi behøver, maten, må bestå av levende substans hentet fra den levende naturen. Enten direkte fra naturvekster og jaktbare dyr eller fra et livsunderstøttende kulturjordbruk. Det eneste vi behøver direkte fra mineralriket er litt salt. 

Vi får en spennende situasjon. Vi må fortsatt ta hensyn til rettigheter og forpliktelser som består ut fra tidligere inngåtte avtaler, vedtatte lover og felte dommer. Dette er beskyttet gjennom et skapt lovverk som krever at avtaler holdes.  Men verden er stor med ubegrensede muligheter til verdiskaping. Alle har individuell selvbestemmelsesrett og kan ta initiativer til noe man ønsker skal skje. Også likerett til å hente stoff fra naturen for industriell bearbeiding til behovsdekkende produkter. Varmeforhold, luft som sådan og flytende vann i form av regn og vannet i vassdrag kan ikke være eiendom som kjøpe og selges. Dette er alles likeberettigede felleseiendom. Men rettighetene overlapper hverandre.

Utfordringen for den enkeltes oppstår i det øyeblikk noen har initiativer til endringer på forhold som andre gjør gjeldende som også er deres rettighetsfelt. Det være seg naturen med sitt mineralgrunnlag, vannet, luften eller varmeforhold som betingelse for været. Dette betyr at initiativer gjør inntrengning på områder som også andre har beslutningsrett over. Må ikke slike rettslige forhold føre til strid og kaos? Til fruktbar strid ja, men ikke til kaos. 

Innretning av nye og formålstjenlige rettsinstitusjoner.

 Det vil være en form for sivilrett som organiserer domstoler på en slik måte at erkjennelse av rettferdig rett kan skje. Dette vil bli oppnådd ved å skape forhold for en dialogbasert bevissthetsskapende kommunikasjon i sivilretten. Rettsadministrator vil kunne lede dialogen på en slik måte at partene finner løsninger på sine motstridende interesser. Konfliktene vil da bli færre. Fordi folk med hensynsløse initiativer på forhånd vil vite at makt ikke vil ha sjanse til gjennomslag mot erkjennelse av rettferdig rett. Hvordan rettsprosessen vil skje vil bli utredet. (Den nye sivilretten) som eget vedlegg. Mer om emnet  FORSTÅTT DEMOKRATI KREVER EN NY RETTSORDNING  www.frimot.no 

Endring av statsmaktens oppgave

De som forvalter statsmakten vil da ikke lenger ha som oppgave eller hjemmel til å utøve beslutningsmyndighet, hverken på det næringsøkonomiske eller på åndslivets felt. Staten vil heller ikke lenger være en institusjon som samler skattepenger og fordeler dem ved å gi kjøpekraft til åndsarbeiderne eller andre som løser fellesoppgaveruten produserer forbruksvarer. Statsmaktens oppgaver blir sterkt redusert i omfang, men vil i stedet bli i stand til å oppfylle sin rettmessige oppgave. Å sørge for beskyttelse av alle samfunnets medlemmer mot å bli utsatt for urett fremferd. Det vil den gjøre gjennom å opprette sine institusjoner for demokratiske valg, lovgivning, rammer for åndslivets løsning av rettsprosesser, politi og militært forsvar.  

Forholdet mellom de som tar hånd om næringsøkonomisk virksomhet og de som løser åndslivets og andre oppgaver vil i stedet bli drøftet og besluttet gjennom forhandlinger.  Dette vil skje gjennom representanter fra de næringsøkonomisk virksomme sin side og representanter valgt av virksomme på åndslivets plan. Disse har innsikt i de behov for materialer og arbeidsvederlag som deres aktive behøver for fortsatt å kunne å løse sine oppgaver. Fordi begge sider har høyeste interesse for hva de andre kan prestere på sitt felt vil det ikke bli problematisk for partene å oppnå tilfredsstillende avtaler.

Systemet med en statsmakt som ikke bare ser sin oppgave i å sørge for rettferdighet, men som også beslutter om betingelser for det næringsøkonomiske livet og for åndslivet har alt ført til katastrofale tilstander i hele verden og på mange områder av livet. Dette systemet gir spillerom for manipulasjoner og maktutøvelse for både psykopater og kriminelt anlagte mennesker. Og utviklingen mot mer ødeleggelser av verdier i verden og mot utvikling av stadig nye tvangsforordninger som medfører mer maktutøvelse og ufrihet for det individuelle menneske skjer nå i økt tempo. Dette er mulig på grunn av denne feilaktige organisasjonsmåten som kan betegnes som enhetsstat. Dette beskriver forskjellen fra en tregrent eller treenig organisert samfunn som vi har beskrevet ovenfor. Det haster med å skape forståelse for dette slik at vi så snart som mulig kan oppnå en lovendring. 

Mer om det første feltet

Avtaler om samarbeid og beslutningsorganer på det første feltet betinges av våre behov for materielle verdier. Dette skaper det næringsøkonomiske livet. Her skjer det materiell verdiskaping og utnyttelse av verdiene gjennom forbruket. Virksomheten skjer på en rasjonell måte gjennom rolleinndeling. Oppgavene fordeler seg i rollene produksjon, omsetning og forbruk. Organisasjonsmåten gjør at alle blir avhengige av hverandre. Svikter funksjonen i et ledd mister de som skal virke i de andre to leddene grunnlaget for sin virksomhet. 

Bevisstgjøring om dette gjensidige forholdet gjør det mulig at alle de involverte partene har mulighet til å våkne opp for hverandres livsforhold, interesser og verdier. En slik utvikling vil finne sted dersom vi innretter det slik. Da kan det oppstå gjensidige holdninger som broderlighet/søsterlighet. Noe som fører til fairtrade holdning i handelen med en rettferdig prissetting. Dette forholdet kan gjøres mulig gjennom å danne assosiative samvirker. Dette vil si samvirker hvor deltakere, representanter fra alle tre leddene, både fra produksjon, omsetning og forbruk møtes for å drøfte de utfordringene som hver part opplever. En norsk betegnelse for dette kan være verdisamvirke. 

Ulik motivasjon hos rollehaverne i de tre leddene.

Dersom det næringsøkonomiske livet skal bli fornuftig, rettferdig og fullt ut tjene livet er det nødvendig at det organiseres som verdisamvirker. Dette har sin årsak i at rollene produsent, omsetter og forbruker skaper en noe ulik motivasjon hos rollehaverne. Og dette gir spillerom for egoismen i prissettingen. Når det gjelder forbruker dreier den primære interessen og motivasjonen seg om selve produktet, om dets kvalitet, det vil si produktets evne til å tilfredsstille behovet. Samtidig knytter det seg et spørsmål og en interesse for måten produktet har blitt til på og transportert på. Skjer dette på en natur- og miljøvennlig måte? Alle disse interessene gjelder reale verdier, livsverdier. Først etter at et produkt med ønsket produksjonsmåte har kommet på tale som praktisk mulighet kommer det sekundære spørsmålet opp. Dettet gjelder den økonomiske siden av saken. Spørsmålet om prisen. Har man som forbruker råd og lyst til å betale det dette produktet vil koste? 

På den motsatte siden befinner produsenten seg. Hva er motivasjonen for denne? Den vil være både produktkvalitet og muligheten til å tjene penger på salget. Hva blir produsentens hovedmotivasjon forinnsatsen? Kvaliteten er en faktor som over tid gjør seg gjeldende som betydningsfull for å opprettholde salget og inntektene. Mange produsenter legger ærlig interesse for best mulig kvalitet til grunn for sin virksomhet. Men det skjer også at produsenter lar fortjenestefaktoren gjøre seg mer gjeldende enn spørsmålet om hva som egentlig er bra for forbrukeren og naturens helse. Spørsmålet om fortjeneste blir da tillagt størst vekt.  Mange produkter blir da også med hensikt laget slik at de har begrenset holdbarhet. 

Hva er motivasjonen hos rollehaverne i omsetningsleddet? Produktet kjøpes for en viss pris og selges videre med et påslag stort nok til å dekke alle omkostninger og arbeidslønninger og profitten. Motivasjonen bak denne virksomheten vil ofte være en ærlig interesse for å skaffe forbruker det som er best mulig for dennes helse og for naturens helse. Men motivasjonen er ikke den hos alle. I markedskonkurransens ånd blir mulighet til økt fortjeneste ved å omsette mest mulig av produkter til lavpris selv om de er mindreverdige ofte en drivende faktor. Dette påvirker produsenter til å lage slette og skadelige produkter til lav pris. Produktet kan selge godt til uopplyste forbrukere. Dette vet vi, og det har katastrofale følger for miljøet og fører til sløsing med verdifulle råstoffer. 

Måten vi går frem på så vel i industrien som i landbruket blir avgjørende for livsbetingelsene for naturlivet så vel som for menneskenes liv blir i fremtiden. Med holdninger som legger mer vekt på å tilegne seg økonomiske verdier enn å skape livsverdier skader menneskelig virksomhet det materielle ressursgrunnlaget for industrien så vel som livet i jorda som grunnlag for produktivitet i landbruket. 

Slike negative handlingsmåter har betydning for så vel industrien som for landbruket. Med produksjonspriser under det som er nødvendig for kvalitetsproduksjon blir også landbrukeren tvunget til å basere seg på industriell tenkning, planlegging og drift. Dette går på bekostning av mangfoldet som hører til naturens livsprinsipp. Virksomheten blir ødeleggelse i stedet for pleie av liv og mangfold. Bare dette eksemplet som gjelder landbruket fører mot uoverskuelige katastrofer. Og dette utgjør bare ett av de mange andre naturødeleggende måtene industri ofte skjer på, men som vi i vår livsfiendtlige organisering av sivilisasjon anerkjenner.  

Støtt Dinmakt.no