MAKTEN OVER KRAFTPRODUKSJONEN

MAKTEN OVER KRAFTPRODUKSJONEN

MAKTEN OVER KRAFTPRODUKSJONEN

Det er – med rette – oppstått et folkekrav om at strømmen må tilbakeføres/ underlegges demokratisk offentlig styring – og at norsk kraft ikke må styres av private.

Problemet for å kunne få til det ligger i EØS-avtalen – og en dom fra EFTA-domstolen fra 2007 - om hjemfallsretten. 
Hjemfallsretten er en ordning fra 1909 som innebærer at privateide vannfall og kraftverk skal overføres til staten vederlagsfritt etter 60 år, mens offentlig eide kraftverk tilsvarende har besørget for å sikre seg evigvarende konsesjoner. 

Energilovene som kom i 1990/ 1991 ((Jan P. Syse-regjeringen (Høyre)/ tidligere olje- og energiminister Eivind Reiten (Senterpartiet)), medførte en «AS-ifisering» av de offentlige energiselskapene. Vannkraften ble omgjort til en «vare» som kunne omsettes i et marked (en av EUs fire friheter jf fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft). 

Med den lovendringen ble makten flyttet fra demokratisk styring og kontroll over til privatpersoner i styrene - oppnevnt etter aksjelovens bestemmelser ((ofte med innslag av vennskapskorrupsjon om hvem som kom inn i styrene. Et eksempel: Tidligere leder i Statkraft Torhild Widwey (Høyre), fikk tildelt styrevervet under et privat bursdagsselskap hos tidligere kommunal- og moderniseringsminister/ justisminister Monica Mæland (Høyre) kunne vi lese i mediene)

Om EFTA-dommen:
EFTA-dommen fra 2007 fastslår at det norske hjemfallsregimet er diskriminerende, og at tidligere praksis er en forskjellsbehandling av private og offentlige eiere, noe Eftas overvåkingsorgan ESA har ansett som et brudd på EØS- avtalen.

"At norsk lov tillater, og har tillat, privat og utenlandsk eierskap av vannkraftressurser i mer enn hundre år illustrerer at den offentlige sikkerheten eller miljømessige hensyn ikke kan kreve offentlig norsk eierskap", sto det i dommen fra EFTA.
Resultatet av denne dommen har medført at flere private småkraftverk er solgt til utlandet (2015) – til odel og eie – og uten bindinger til hjemfallsretten. Takket være tidligere statsminister Erna Solberg (Høyre) og hennes Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjering. Og norske strømkunder er blitt pålagt å påkoste strømkabler til utlandet slik at blant annet denne utenlands eide krafta kan føres ut av landet (inklusive vindkraft som utenlandske selskaper eier majoriteten av – ca 58% av vindkraftproduksjonen – som er fritatt for grunnrentebeskatning/ og noen selskaper drives fra skatteparadis, samt at vindkraftverkene ble bygget ut med norsk statsstøtte under dekke av «det frønne skiftet»).

Etter 2018 er Norge blitt tilsluttet EUs energiunion, og tilsynsmyndigheten kalt EUs energibyrå Acer. Takket være tidligere statsminister Erna Solberg og de tidligere olje- og energiministrene Tord Lien (Fremskrittspartiet), Terje Søviknes (Fremskrittspartiet). Kjell-Børge (Freiberg (Fremskrittspartiet), Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet) og Tina Bru (Høyre) i hennes regjering. Politikere som har avslørt seg som holdningsløse ovenfor den norske Grunnloven og landet interesser – til fordel for et internasjonalt «marked». 

79,4% av norske velgere, stemte på partiprogram/ partier som ville at Norge skal underlegges EUs energimarked/ EØS-avtalen i 2017, og hvor hele 84,1% av befolkningen støtter denne politikken jf valgresultatet i 2021.

EU eiendomsrett over alle lover som er ført inn i EØS-avtalen:
Enhver norsk lov som er ført inn i EØS-avtalen – er etter at det har skjedd - underlagt EU, EU-retten og EUs domstoler (i EFTA-landene kalles denne retten for «EFTA-domstolen»). Dermed er det Acer som har fått håndhevelsesmyndigheten (makten) over lovene knyttet til «det norske») kraftmarked. Det vil si til EUs kraftmarked og som norske strømkunder betaler svindyrt for i dag – til tross for at omlag 93% av Norges kraftproduksjonen tilhører/ eies av det norske folk gjennom kommuner, fylker og stat.

Med det kraftige kraftunderskuddet som råder i EU, er det vanskelig å se for seg at EU vil gi fra seg sitt eneherredømme over kraftmarkedet i Norge frivillig (Norge har som kjent verken tale-, forslags- eller stemmerett i EU).

En oppsigelse av EØS-avtalen er dermed trolig den eneste løsningen for at Norge igjen skal få tilbake demokratisk styring-, kontroll, og revisjon over norsk kraftproduksjon igjen. Det kan skje etter EØS-lovens art 127, og hvor Norge da går tilbake på frihandelsavtalen fra 1973 jf EØS-lovens art 120. Men vi må altså først ut av EØS-avtalen.

Bedre løsning?:

CLCENERGI har bedre løsninger enn dagens Parlamentariske Energipolitikk som kun er basert på:
* å "temme vannet" ved å legge fosser og elver i rør (vannkraft)
* å "temme solen" ved å dekke tak og arealer med sjeldne mineraler (solenergi)
* å "temme jordens blod" pumpe opp jordplatenes smurning til en petrodollar industri (olje/gass)
* å "temme vinden" (vindkraft).

CLC17ENERGI skal være fri, og ikke bli "temmet" av noen. Gruppen består av nyskapende fagmiljø med oppfinnere som forstår at energiteknologiske løsninger finnes i å være i harmoni med naturens frekvenser og vibrasjoner, der alt er energi. 

CLC17ENERGI skader ingen, påfører ingen lidelse, påfører ingen tap og skapes av levende kvinner og menn med ærbare/ærlige kontrakter uten bakenforliggende økonomiske særinteresser. 

Vivi-Ann

Besøk: Dinmakt.no